Har jeg kommet i havn med julegavene? Eller julevasken? Eller julebakst? Mmmmnei… Jeg har ikke engang gjort ferdig vottene i innlegget under her. Dagen etter, altså torsdag, skulle jeg etter planene begynne på vott nummer to, men så skjedde det noe som satte en effektiv stopper for det. Vår lokale dyreklinikk ringte og sa de hadde fått inn en påkjørt pus. Min pus. Han var hardt skadet, og sterkt nedkjølt ettersom de som kjørte på han ikke hadde tatt seg bryet med å stoppe etter ulykken. Så han lå i snøen med kjeven knekt rett av og lungene fulle av blod. Han hadde i tillegg massive hodeskadet. Jeg dro rett bort til klinikken straks jeg fikk beskjeden, og satt ved hans side helt til siste slutt. Jeg måtte ta avgjørelsen om å la han få slippe mer siden skadene var så omfattende at han ikke ville bli stabil nok til at de kunne operere han så raskt som han trengte det. Han sovnet stille inn mens jeg strøk han over den myke pelsen. Det var utrolig trist og jeg gråt vel i 4 timer eller noe før jeg sovnet. Så kom helga med hundre tusen planer, og familiens yngste fikk den triste beskjeden om Stripas bortgang. Jeg jobbet både i går og i dag, men i morgen har jeg fri og da skal jeg få gjort klart litt til jul her hjemme. Håper jeg. Hvis ikke noe kommer i veien. Det har liksom en tendens til å gjøre det, men det blir vel jul i år alikevel.

God jul til alle lesere, takk for alle kommentarer og mailer jeg har fått i år. Håper vi ses her neste år også!  :)

Det er ikke mye som minner om jul her hjemme, men noe har jeg da fått gjort innimellom slagene. Nye gardiner til kjøkkenet fikk jeg heldigvis ferdig i tide til 1. advent, og her en kveld sydde jeg noen små hjerter i rød ullfilt, som jeg broderte rundt med hvit bomullstråd. Jeg synes de ble riktig fine, så nå håper jeg bare kattene greier la de være i fred…

Her er det ene kjøkkenvinduet (vi har to, de står rett ved siden av hverandre).

Og her er hjertene som henger i “pengetreet” vårt i stua. Litt snø har vi jammen fått også.

Ellers går det trått med julegavene i år, det er godt vi ikke skal kjøpe til så mange. Daniel ble endelig frisk igjen fra sin 14 dage lange omgangsyke her på søndag, og har vært i barnehagen hele uka. Både mandag og tirsdag ringte de fra Emmas avdeling, hun følte seg ikke helt i slag. Har ikke helt greid finne ut akkurat hva som feilte henne, men hun er ihvertfall frisk nå. På tirsdag ettermiddag merket jeg at halsen begynte å gjøre så smått vondt, og i dag måtte jeg komme meg til legen for å se om jeg trengte medisiner. Jeg hadde visst fått både streptokokker og røde øreganger, så det er ikke så rart at jeg ikke føler meg i toppslag. Jeg opplevde feberfantasier for første gang som voksen, i går, og det var rimelig merkelige greier. Lå og frøs i senga med både min og mannen min sin dyne på meg, pluss pleddet fra stua, og full påkledning på meg selv. Det snødde oppå meg, og i snøen danset det en hel haug med små nisser. Vet ikke hvor høy feber jeg hadde, men det må jo ha vært ganske høyt med tanke på alt jeg hadde på meg. Og enda så skalv jeg og hakket tenner fordi jeg synes det var så kaldt. Mannen min fikk i meg febernedsettende/smertestillende, så jeg greide få ned tempen etter en stund, og kunne ta av meg alle dynene. I dag har jeg fått Penicillin av legen, og en sykemelding til jobben. Dess nærmere vi kommer jul, dess mer bekymret blir jeg for hvem som blir syk neste gang. Emma har hatt streptokokker (og så ble det skarlagensfeber etterpå), og nå har jeg det… Da er det 2 igjen som er ganske utsatt, og begge de to deler jeg seng med…

Det er dog ikke bare sorgen i heimen, den siste dagen i november ba min søster meg over, hun sa hun hadde noe til meg. Overraskelsen var stor da hun ga meg en stor pose med masse pakker i, hun hadde laget julekalender til meg! Den første dagen fikk jeg sjokoladekalender i kalenderen, den andre fikk jeg et håndkle der det sto “verdens beste søster”, den tredje dagen fikk jeg pepperkakeformer fra Indiska som var formet som sjiraff, krokodille og hjerte, og i dag fikk jeg et vakkert, rødt glasshjerte til å henge på juletreet. Har ikke jeg verdens snilleste lillesøster så vet ikke jeg!